Og så fort snus den fantastiske starten på året, rett på hode..
Fikk en forferdelig nyhet på telefon i går. Hvor onkel hadde gått bort. Det er så blandede følelser. Har jo ikke hatt noe kontakt med han på mange år, utenom en prat her og der hvis jeg møtte på han. Kontakten forsvant etter tidligere hendelse innen familien. Så da har det bare blitt sånn. Men likavel har onkel alltid vært den søteste. Og i dag savner jeg han. Og tankene strømmer på.
Jeg husker jo tilbake til barndommen hvor vi var hos han og tante hele tiden. Overnattingsbesøk hos kusinene. Og hvor morsomt det var hver gang. Dro ut til filmsenteret/kiosken gjerne klokken 10 på kvelden for å leie film, nintendo spill og kjøpe godis. Og turene vi var på til Verdens Ende for å bade om somrene. De sene sommerkveldene hvor vi hørte motorn på bilen deres og de tuslet inn i bakhagen midt under grillingen, og de ble til seint. Det var tider. Og det er fint å tenke tilbake på. Jeg er glad i deg onkel. Hvil i fred!
