It's all about what you feel

Følelser. Vel det er noe vi alle kjenner på 24/7 gjennom hele livet. Både gode følelser og vonde følelser. Men man kan jo ikke dele følelser i to kategorier heller. Vi kjenner jo mange forskjellige følelser. Og som oftest, hvis ikke hver gang, fler følelser samtidig. Vi kjenner på glede, stolthet, sinne, agresjon, tristhet, skuffelse. Og følelsen av at man er ønsket av noen. Det er vel en av de mest deiligste følelsene. Derimot følelsen av å være uønsket, er vel en av de verre.

I det siste har jeg kjent på alle de følelsene jeg har nevnt ovenfor. Og det som er så fælt er at for meg så har jeg ikke klart å alltid sette ord på hvilke følelser jeg kjenner. Jeg kan vel si her og nå at jeg har nok ikke satt ord på alle de følelsene jeg har kjent på den siste tiden. Det er nok enda fler enn de som er nevnt.

Mange vil kanskje kritisere innlegget mitt. Men hva er en blogg for? Jeg legger ut meg og mitt. Mange tenker at det ikke er noe resten av verden trenger å vite. Men for det første så legger jeg ikke ut situasjonen min. Bare følelsene. Jeg tenker kanskje at andre kan ha det til nytte selv.

Mange tenker kanskje også hvordan det er mulig å kjenne på både de gode og vonde følelsene samtidig. Men det skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke fortelle dere for mye om det som foregår i livet mitt akuratt nå. Men jeg kan si så mye at jeg har en krangel med storebroren min. Hvorfor kan være det samme. Men de gode følelsene kommer av at jeg er glad for at jeg har en bror som bryr seg, og jeg er stolt av at har så mye engasjement i å passe på meg. Men de triste og vonde følelsene kommer inn pga de endringene som foregår akuratt nå.

Og tilslutt vil jeg si dere så mye som at, uansett hvor vanskelig du har det og hvor vanskelig det er hva du går igjennom. Tro meg når jeg sier det. Du kommer ut av det. Det ordner seg. Det er langt ifra noe jeg bare sier. De som kjenner meg veit hvor mye tungt jeg har gått igjennom, og likavel er jeg her. Jeg lever livet til det fulleste, og jeg lar absolutt ingenting holde meg nede. Men jeg skal være ærlig med dere, jeg tar meg dager, kanskje et par uker og faktisk kjenner på de følelsene som oppstår. Det er noe av det viktigste å gjøre. I både dårlige dager og gode dager.

Jo jeg vil avslutte hele med en strofe fra en sang som jeg tenker på hver eneste gang jeg trenger en liten påminnelse når jeg kjenner på altfor mange følelser samtidig. Som også hjelper meg gjennom alt. I'm only human and that's my saving grace.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits