Fortiden
Noen ganger når jeg ligger i senga og hører på musikk vandrer tankene mine tilbake til fortiden. Går så mye som tilbake til 19 september 2009, og noen andre ganger utover resten av det året. Jeg tenker på hva som skjedde den kvelden, spesielt den 19ende. Og jeg tenker hva jeg kunne gjort annerledes. Eller om det i det hele tatt er noe jeg kunne gjort annerledes. Det er hva som er så kjipt med fortiden, man kan ikke endre den.
Jeg tenker om hvis jeg hadde gjort mer ut av dagene med han. Kanskje gitt det fler sjangser. Kanskje vist mer interesse. Kanskje prøvd i det hele tatt. Hvem vet hvordan ting hadde vært i dag. Han var jo kjempe ålright. Kanskje han egentlig hadde vært kjærestemateriale. Og det gnager på meg at jeg tenker på det nå. Det har dukket opp fler ganger at jeg ligger å tenker på hva som var, og hva det kunne ført til. Eller hva det ikke kunne ført til. Det er snart to år siden, og her ligger jeg og tenker på det enda.
Hadde jeg vært mer utadvendt, og enda mer megselv, hvem vet hvor ting hadde vært. Kanskje jeg ikke hadde rotet meg borti feil mannfolk heller. Fælt at man sitter å tenker stadig på what could've been. Når det ikke er mye å gjøre med det. Skal ærlig innrømme at jeg har tenkt å kanskje ta kontakt, men for hva? Kanskje han ikke engang husker meg, og kveldene. Noe som jeg definitivt husker alt av. Nei, nå runder jeg av før jeg deler enda mer enn det jeg har gitt dere, som er utrolig mye.
