SANDRAdumbass -

Jeg har ikke vært noe flink til å blogge de siste dagene. Først og fremst har det vært mye jobbing, og jeg har vært opptatt. Og for å ikke nevne hendelsene i Oslo sentrum og Utøya.

Ord blir så tomme og meningsløse i slike situasjoner føler jeg. Vet liksom ikke helt hva man skal si eller skrive. Noen ganger sier/skriver man ting man egentlig bare burde holdt for seg selv også. Selvom det bare kommer ut av rein reaksjon.

Hvem skulle tro lille Norge oppleve noe slikt som dette. Etter alt oppstyret med Al-Qaida, Mullah Krekar og styrkene vi har hatt i Afghanistan osv så har jeg bare tenkt at det er snakk om tid. At det vil skje her også. Men ikke en med norsk bakgrunn. Betyr ikke at jeg er rasist fordet. Men hvor mye hat det har vært på Mullah Krekar and so on. Da er det jo det man tenker.

Også så mange uskyldige unge mennesker Anders B. Breivik har klart å tatt livet av, uten å kjenne noen følelser mens han utførte det. De ordene han har sagt, i følge unge som var der, har hørt han si. Tenk å si at alle skal dø, ingen skal leve. Og når han har fått unge til å falle, så sier han sov godt. Jeg oppfatter han som en iskald person.

Tenk at bare èn mann kan ha så mye hat. Men da kan man jo prøve å vri det litt til det positive og tenke hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen, alle  sammen i dette landet. Vi er få mennesker i forhold til mange andre land. Sammen kan  vi skape kjærlighet, mye større enn hatet han har klart å få fram.

Jeg kan ikke tenke meg hvor forferdelig disse menneskene har det, som har blitt rammet av denne tragedien. Eller vi alle har blitt rammet, men ikke på samme måte som de som var der når bomben gikk av. Og heller ikke for de som var på Utøya når han fyrte av skuddene. Jeg kan ikke tenke meg hvor traumatiserte de overlevende må føle seg. Tenk å ikke bare drepe mennesker, men tenk å klare å ødelegge så mange også pga. hendelsen. Jeg gir min medfølelse til alle de rystede. Alle som mistet livet sitt, i denne tragedien. Alle de skadede, vær sterke og kom dere på beina. Kondolanse til alle som mistet noen kjært seg. Sammen skal vi også komme oss gjennom denne tragedien.