SANDRAdumbass -

det kan jeg vel nesten definere for dere nå. Som dere vet, er det noe jeg er dårlig på, så er det å forklare. Men jeg kan prøve. Har vel kanskje nevnt at jeg har et par utrolig gode kompiser, som jeg ser på som storebrødre, som jeg har blitt kjent med gjennom storebroren min...

Vel han ene var ute med "kona" i kveld å sjekket utelivet. Møtte jo på denne godklumpen. Vel så var T ute. Og han fulgte tilfeldigvis etter meg og venninna. Hadde snakket med han tidligere på kvelden. Men jeg visste ikke at han gikk etter venninna og meg, så sa godjenta at kompisen fulgte etter bare den andre veien. Kan si jeg snudde rimelig fort og gikk tilbake til Rederiet. Kompisen ba han holde seg unna, og ble relativt pissed off ble jeg fortalt.. Så han lurte selvfølgelig hva som foregikk mellom han og meg. Ærlig som jeg var så sa jeg det ikke var noe. Så det var jo fair. Sittende ute kom T og slo seg ned ved siden av meg og venninna. Bestekompis og kjerringa satt på andre siden av gaten i bilen og fulgte med, og han tok tilogmed opp tlf å spurte meg hva som foregikk. Again. Ingenting! Så de ble sittende å følge med helt til jeg faktisk satte meg i bilen til venninna og ble kjørt hjem. Så da var det greit å oppdatere han på at jeg var safe and sound hjemme. Søtingen selv.



Det var igrunn hele historien. Men herremin, hvor hærligt er ikke det da? Hvor de er så påpassende på deg at de tilogmed ringer fra andre siden av gaten. Eller for å ikke nevne at han gikk rundt om andre veien av treet for å få han jeg egentlig ville ja.. vekk. Beskyttende. Det er virkelig å vise at de bryr seg. Herlig som han var, etter jeg sa jeg klarer å passe på meg selv og si ifra jeg også. Så sa han at han må jo følge med og passe på. Blir så ufattelig sjarmert.

Ble mye skriv, mye nonsense også kanskje. Men tror kanskje hovedpointet mitt med alt er at ekte venner bryr seg. De er heller ikke redde for å vise det. De sitter ikke bare der, de utfører handlinger om nødvendig. Godgullet mitt :)