Kveldskos hos R
Presterte selvfølgelig å sovne hos besøket igår. Snakk om kort tid, vi snakker minutter. Ikke timer. Men likavel. Turet jo til R rundt halv 11 og var ikke inne før kvart over 3. Tror hu mor blir storfornøyd nå. Merkelige vesenet som jeg er så ser jeg kun godt i han. Goingen, som jeg tenker. Selvom jeg hører mye. Men vi snakker. Vi snakker om alt fra problemer til musikk til hva dagene går til. Og jeg liker det. Fikk jo senest i går høre at jeg har slått til, eller fiket til han, et par ganger for noen måneder siden. Og jeg kan ikke huske det. Husker kun at jeg klappet til han i bakhodet av rein frustrasjon eller refleks, når han tråkket på meg. Har så lite interessant å skrive til dere, så avslutter her. Så får vi blogges!
