truth is, i miss you. all the time, every second, minute, hour, day
Evigheter siden jeg har snakket om the special one, som det var så mye om på bloggen ifjor. Aah, det var mye mas det si. Advarsel allerede nå, det blir kanskje mye nonsense skriving i dette innlegget. Mye surr, og kompliserte greier. Men da kommer det værtfall ut helt riktig fra hjertet og gjennom fingrene på tastaturet. Fordi det er så komplisert og surrete i hodet mitt.
Kan vel si jeg er litt tilbake hvor jeg var på denne tiden ifjor.. Eller. Jeg vil ikke si at jeg er tilbake. For alt går på mine premisser. Jeg bestemmer alt. Men det var helt til jeg fikk den meldingen av han, hvor han sa han ønsket at han var hos meg. Ikke send sånne meldinger. Det vrenger seg innvendig, fordi jeg er redd den meldingen vil "get to me" på den måten at fortsetter det med slike meldinger vil jeg ende opp på samme sted med han. Men jeg er jo så bestemt på at det ikke skal skje, jeg er ikke interessert i det. Jeg vil ha makten. Han skal ikke ha meg under hans "spell", om dere skjønner.
