Tristeste minnestunden, men med de utrolige menneskene
Den nye deppebloggen? Neida.. Men det virker som det er den nye deppebloggen. Forrige innlegg var et maksimalt deppeinnlegg, og jeg skal si at denne blir ikke noe mindre deppete.
Det var minnestund i Nanset kirke i dag for våre alles, Jørgen. Det var utrolig trist. Men jeg tar hånden på hjertet og sier at jeg respekterer alle som møtte opp. Det var så mange kjente, også ukjente for meg, som kom til minnestunden. Det er å vise respekt det. Familie, venner, bekjente og gamle lærere av gutten dukket opp. Jeg gikk i klasse med han i 7 hele år, og 2 av lærerne vi hadde sammen, de møtte opp. Det er å vise respekt, og faktisk at de tar det til seg. Og for å ikke nevne det at elevene ikke bare er elever men at vi på en måte betyr noe for lærerne. Og at de faktisk husker oss, selv 6 år etter vi gikk ut fra barneskolen.
Det var en utrolig stemning der. Sørgeligt selvfølgelig. Men latter var det også, det var koseligt å mimre over gamle dager med de kjente. Se gamle bilder fra hvor vi var i bursdager sammen osv. Uansett hvor lenge siden det er gått siden vi har snakket samen Jørgen, så gjør det vondt at du bare forlot denne verdenen så brått. Jeg håper så virkelig at du har det godt hvor du er nå, kjære deg.
Hvil i fred<3
