Da satt jeg her da, med en malboro light mellom fingrene...
Da satt jeg her da, klokken har passert midnatt. Det er fortsatt varmt, sikkert nærmere 15 grader enda. Sitter på trappene foran huset med en malboro light mellom fingrene. Minnene strømmer på fra forrige året. Alle kveldene jeg var hos han. Alle meldingene vi vekslet. Alle kyssene. Ja alle samtalene. Alle de lange nettene hvor musikken spilte i bakgrunn. Alle nettene med deg. Hvordan du stilte opp for meg den sommeren. Åh, det er et så stort savn det nå..
Helt forferdelig hvordan sånne lune sommerkvelden kan bringe så mange minner tilbake, bare ved å sitte med en røyk i mørket uten noe annet. Er jo såklart da man alltid får alt på hjernen. Dumme stillheten. Men samtidig er den ikke så dum alikevel. Den er jo så avslappende også. Faen heller, nå hører jeg sangen i bakgrunn også. Ville Valo - Give in to me. Husker den ene natta jeg hadde sovnet på sofaen. Og den gikk om og om og om igjen. Og jeg sleit noe så utrolig også, å finne ut hvem det var. Nå derimot. Bringer den bare 100vis av minner.


















